Danseren Carl Aquilizan er ny deltaker i TekstLabs talentprogram Inkubator, og allerede fredag 11.mars er han klar med premiere ved Bærum Kulturhus for sin første helaftens forestilling – Flower boy.
–Å være med i TekstLab har utfordret og åpnet min tankegang når det gjelder dansen som uttrykksform og min tilnærming til den kunstneriske prosessen, forteller den norsk-filippinske danseren, som startet i TekstLab Inkubator i 2021. Under TekstLab-festivalen Glokale Stemmer i oktober, presenterte Aquilizan en visning av Flower boy på Sentralen, og siden har han videreutviklet solo-forestillingen gjennom Prøverom i samarbeid med sine veiledere, som en del av Inkubator-programmet.
– TekstLab har støttet prosjektet med studio og veiledere for å hjelpe meg videre med min prosess, det har vært veldig nyttig, sier Aquilizan (28), som i tillegg har mottatt produksjonsstøtte til den ferdige forestillingen fra Kulturrådet, Bærum Kulturhus og FFUK.
I januar i år presenterte han en performance basert på Flower boy ved Fotogalleriets og Skeiv Verdens utstilling Claiming space. Nettopp det tverrkunstneriske, som er sentralt i TekstLab, har blitt en viktig inspirasjon for danseren og forestillingens videre kunstneriske utforskning av selvbiografiske erfaringer og identitet knyttet til maskuline og feminine kjønnsnormer i vestlig og asiatisk kultur.
– Det er veldig berikende og verdifullt å være en del av TekstLab som tverrfaglig rom hvor jeg møter andre kunstnere som er interessert i det samme som meg på tvers av disipliner. Jeg har blitt oppmerksom på mulighetene til å kunne bruke tekst og hvordan det kan brukes som verktøy for å tydeliggjøre og utvide et bevegelsesspråk eller konsept. I møtene med andre kunstnere fra genre som musikk og poesi, oppstår det også mange inspirerende muligheter for samarbeid, sier Aquilizan. Da Inkubator-kunstnerne inntok Det Norske Teatret med Scratch kveld på Bikuben i november, utforsket han relasjonen mellom musikk og bevegelse sammen med Inkubator-kunstner Susanne Xin, noe som ga mersmak for begge og skal videreutvikles.
Rom for å uttrykke seg
Allerede som student ved Spin Off Forstudium i Dans ble Inkubator-kunstneren kjent med TekstLab gjennom Scratch-opptredener og workshops, før han flyttet til Leeds hvor han gikk på Northern School of Contemporary Dance. I dag arbeider han frilans og har blant annet jobbet som utøver for Katrine Kirsebom, Kyuja Bae, Daniel Lukehurst, Martijn Joling og Francesco Scavetta. Han har koreografert for ulike plattformer som Burst (Yorkshire Dance), Mind the Gap, Spin Off og Koreografilaboratoriet ved Dansens Hus.
–Jeg hadde tidlig et sterkt behov for å drive med dans fordi det ga meg et utløp for kreativitet, følelser og ideer som jeg ikke har hatt mulighet til å uttrykke på andre måter. Jeg begynte først å interessere meg for å skape dans i forbindelse med feiringer og messer i menigheten foreldrene mine gikk, hvor jeg og noen venner lagde bevegelser og opptredener som publikum skulle følge. Klassene jeg tok i hip-hop foregikk sporadisk fordi jeg egentlig ikke fikk lov, men fra videregående skole jobbet jeg deltid så jeg kunne betale for dansekursene mine selv. For mine foreldre var dansen et utenkelig og usikkert yrkesvalg som de ikke forsto utifra sin bakgrunn. Til tider har det føltes veldig ensomt og stressende å prøve og overbevise familien om at dette er bra, dette er det jeg ønsker å drive med og at jeg kan klare meg økonomisk. På skolen var jeg veldig stille og lukket, og jeg slet mye fordi jeg ikke kunne være meg selv. Men gjennom dansen kunne jeg åpne meg mer, og bli kjent med nye folk, som da jeg flyttet til England hvor jeg traff mennesker med mange ulike bakgrunner. Det endret mitt perspektiv veldig.
Personlig bevegelsesspråk
I Flower boy utforsker han sin bakgrunn og erfaringer med å fortrenge egen femininitet og identitet i oppveksten, gjennom et abstrakt bevegelsesmessig, visuelt og lydmessig uttrykk som tar definisjonsmakten tilbake med stor universell, poetisk kraft.
–Flower boy oppsto utifra et ønske om å utforske min femininitet og skeivhet gjennom dansen, som jeg ikke hadde hatt muligheten til gjennom oppveksten. Jeg visste ikke hvor det ville føre meg, men jeg ville dykke ned i minner og opplevelser av kjønnsroller og kjønnsidealer, og hvordan man blir skvist inn i stereotypier. Soloen tar utgangspunkt i de opplevelsene, men jeg jobber veldig abstrakt med materialet. Målet er å skape transformative opplevelser både for meg og publikum, som gjennom poetiske bilder gir rom til å reflektere over kjønnsstereotypier. Jeg jobber i utgangspunktet veldig introvert og det er sentralt hvordan jeg kan ta publikum med på den reisen og overføre tilstander og spenningsnivået til deres eget fortolkningsrom. Som danser er det viktig for meg å gå inn i bevegelsen mer enn i det emosjonelle, slik at det følelsesmessige åpner seg for publikum gjennom det fysiske uttrykket. Jeg har også arbeidet mye med å leke med scenerommet, og hva avstand, nærhet og variasjoner i plasseringen i rommet betyr for publikum.
Utviklingen av Flower boy handler også om å videreutvikle et personlig bevegelsesspråk og sin egen koreografiske stemme og metode innenfor dansen som tverrkunstnerisk praksis.
– Jeg startet fra ganske konkrete bilder, som for eksempel kvaliteten til en blomst, det myke, skjøre og dvelende, og det å åpne opp, blomstre og lukke. Jeg ønsket å bruke et rosa kostyme, dette var knyttet til et sterkt minne at jeg ikke fikk lov til å ha på meg rosa eller kjole da jeg var barn, og jeg hadde lyst til å utforske dette. Arbeidet har handlet mye om å tydeliggjøre og finne essensen i slike bilder slik at det beveger seg fra representasjon til å omfavne noe mer og dypere som gjør det relevant for publikum å ta del i.
Viktigheten av forbilder
I tiden som kommer vil dansekunstneren også lede workshops for ungdom i samarbeid med TekstLab Ung, hvor han vil dele noe av sin metode og praksis fra Flower boy, som skal bli til en ny forestilling på Kloden Teater, i samarbeid med TekstLab.
– Mitt ønske er at flere skal kunne uttrykke seg gjennom bevegelse og tekst og jeg vil gjerne kunne bidra til å gi de unge en inngang til det. Jeg vil også mer spesifikt arbeide med ungdommer som føler seg annerledes, av ulike grunner, enten fordi de er skeive, flerkulturelle, eller hva det måtte være, for at de skal kunne finne sin plass og sitt eget språk for kroppsliggjøring av emosjonelle kvaliteter gjennom dans, tekst og kanskje til og med tegning. I arbeidet med Flower boy har selv jeg blitt veldig interessert i å tegne. Jeg har alltid tenkt at jeg er dårlig til å tegne, men så skjønte jeg at jeg kan tegne på min egen måte.
Jeg vil gjerne gjøre arbeidet tilgjengelig for de som kanskje ikke har tilgang til dansen, slik TekstLab gjør, og som ikke har alternative forbilder med skeiv og/eller flerkulturell bakgrunn. Jeg synes det er gøy og veldig givende å kunne dele kunnskap med andre. I TekstLab som kunstnerisk prosjekt, er det en tydelig interesse for identitet som jeg kjenner meg veldig igjen i, hvor det er rom og plass til ulike stemmer. For meg var det viktig da jeg etter hvert traff instruktører og dansere som hadde noe av den samme bakgrunnen som meg. Jeg håper at jeg kan bidra til noe i retning av å være den voksne som jeg selv ikke møtte som barn, sier Carl Aquilizan.
Les anmeldelse av Flower Boy på Scenekunst.no
Den 11. og 12. mars kl. 19.30 skal Carl Aquilizan ha premiere av prosjektet «Flowerboy» på Bærum Kulturhus. Billetter finnes her.
Carl Aquilizan er intervjuet av Torunn Liven.
Header-foto: Joshua Jacob