Kola Mangoli
og de eksotiske barna

 

Visningen tar utgangspunkt i en dokumentarisk historie om Kola Mangoli som kom til Oslo med et norsk skip i 1880. Hennes liv er beskrevet gjennom norske øyne, av de som tok i mot henne og levde med henne:  

«Det står levende for meg da telegrammet kom en dag, og moster Magna åpnet det og tårene begynte å sile nedover kinnene hennes. Var onkel død? Nei, Onkel telegraferte at han hadde med en 13 års negerpike og moster Magna måtte sy klær til henne til hun kom! … Hun elsket allslags pynt og stas. For en stump silkebånd eller noen glassperler - som hun straks anbragte i sitt krusete ullhår - kunne vi få henne til å danse. En høist eiendommelig form for dans. Hun var gravalvorlig, og hennes bevegelser med armene, kroppen og benene minnet meg om antikke greske kvinnefigurer på noe gammelt porselen som moster Magna hadde»

- Sitat Yacoub Cissé og Ann Falahat, Afrikanere i Norge gjennom 400 år, basert på Magna Sinding-Larsens upubliserte erindringer 

Zezé Kolstad bruker historiske og personlige opplevelser som utgangspunkt for stykket. Hvordan ble barn og kvinner med afrikansk bakgrunn sett på for over hundre år siden og hvordan blir de sett på i dag? Kola Mangoli og de eksotiske barna innlemmer flere historier fra fortid og nåtid, og det utforskes på hvilken måte barn og voksne fortsatt opplever å bli betraktet som eksotiske. Hva har forandret seg siden 1880?   

 
 

Idé/konsept: 
Zezé Kolstad  

Med:
Zezé Kolstad
Sulekha Ali Omar
Alma Bø
Uma Isabelle Schanke
Hanna Filomen Mjåvatn
Shanti Brahmachari

 
 
 

Foto: Frédéric Boudin og Bianca Emilia